Byvekstavtalen

Om Byvekstavtalen

I Nasjonal transportplan legges det opp til at de ni største byene skal inngå en byvekstavtale. Avtalen skal være helhetlig og se tiltak innenfor vei, kollektivtransport, sykkel og gange under ett, for på den måten å få best mulig effekt. Arealpolitikk, parkering og andre restriktive tiltak vil også være viktige elementer i en slik avtale.

Hvorfor byvekstavtale?

De store byene i Norge har så stor trafikkvekst at man ikke lenger kan bygge seg ut av problemene. Vi må finne løsninger som både løser trafikkavviklingen og klimaforpliktelsene. Det er et mål at personbiltrafikken ikke skal vokse.

De ni største byene i Norge skal lage hver sin helhetlige plan for alle transportformer: Veg, kollektiv, sykkel og gange. Formålet er å håndtere den forventede trafikkveksten slik at flere reiser kollektivt, sykler eller går.

Byvekstavtaler

Avtalene har sitt utspring i Nasjonal transportplan (NTP), som presenterer regjeringens transportpolitikk. NTP legger grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger, effektiv bruk av virkemidler og styrket samspill mellom transportformene. NTP er en plan som går over 12 år, men revideres hvert fjerde år. Byvekstavtalene skal være en forpliktende avtale mellom stat og byregioner om hvordan transport- og klimautfordringer skal løses i gjeldende byområde.

Kristiansandsregionen

Regionen består av kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

I Kristiansand er det stor innpendling til sentrum, hvor de store arbeidsplassene er. Regionen har en relativt beskjeden andel kollektivreisende, de fleste bruker privatbil. Det er forventet en forholdsvis stor befolkningsvekst frem mot 2040. Dersom størstedelen fortsetter å bruke privatbil, vil det legge et stort press på vegsystemet, selv om det foretas utbedringer og utbygginger. Trafikkproblemene vi har i dag i rushtiden vil bli vesentlig verre og medføre betydelig økt reisetid, økte utslipp, støy og økt trengsel. I tillegg vil vi måtte bruke verdifulle sentrumsnære arealer til trafikkformål.

Vekst i kollektivbruk, sykkel og gange

En fremtidig byvekstavtale skal forsøke å løse trafikkveksten slik at hele veksten tas av kollektiv, sykkel og gange. Dette innebærer at man må øke kapasiteten i kollektivsystemet betydelig og samtidig legge til rette for at flere ser på sykkel og gange som reelle alternativer.

Avtale mellom stat og region

En byvekstavtale skal forhandles frem mellom regionen og Samferdselsdepartementet, slik at det blir en avtale mellom regionen og staten. Slik det ser ut i dag vil Departementet delegere forhandlingene til Vegdirektoratet. Direktoratet har i første omgang et mål om å fremforhandle avtaler med de fire største byene. Så snart disse avtalene er klare, vil man starte med de neste fem byene, hvorav Kristiansandsregionen er en.

En fremtidig byvekstavtale skal inneholde målsettinger som er etterprøvbare og som den enkelte region vil bli målt på.

Også vegbygging

Selv om hovedfokus er kollektiv, sykkel og gange, vil det også bli bygget veg. Regionen og landet ønsker at det legges til rette for en fortsatt vekst i næringslivet, og i denne sammenheng vil gode og trafikksikre vegløsninger, som også ivaretar samfunnsikkerheten, fortsatt være viktig. Et eksempel på samfunnssikkerhet er å sikre god adkomst til sykehus.

Bompenger

For å få finansiert planlagt utbygging og drift, vil det blant annet bli foreslått et fornyet opplegg for bompengeinnkreving. Sammen med eventuelle statlige og regionale bidrag vil dette kunne finansiere tiltakene. Detaljene rundt finansieringen vil bli avklart i forbindelse med inngåelse av Byvekstavtalen. 

Hvordan er arbeidet organisert

Arbeidet ledes av en styringsgruppe, mens ulike arbeidsgrupper utarbeider forslag til tiltak. Areal- og transportplanutvalget fungerer som rådgivende organ.

Videre fremdrift

Når Styringsgruppen har arbeidet frem et forslag til Byvekstavtale, vil dette bli gjenstand for en politisk behandling i regionen, med hensyn til hva som skal være regionens grunnlag for forhandlinger med staten. 

Det er foreløpig usikkert når regionen kan komme i forhandlingsposisjon. Staten har signalisert at de vil gjøre ferdig forhandlingene med de fire største byene før de starter forhandlinger med de øvrige fem byregionene (Kristiansand, Grenland, Drammen, Nedre Glomma og Tromsø).

Arbeidet med et forslag til byvekstavtale er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Areal- og transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen.

Avtalene skal fremforhandles med Samferdselsdepartementet, som har lagt noen føringer for arbeidet:

Nullvekst for personbiltrafikken

Nullvekst for personbiltrafikken vil si at hele trafikkveksten skal tas av kollektiv, sykkel og gange. For å nå denne målsettingen er det nødvendig å sette i verk tiltak som gjør at flere lar bilen stå og heller bruker kollektivsystemet, sykler eller går.

Det er primært trengselsproblematikken som har hatt fokus. Det vil si at man må unngå flere personbiler på veiene, særlig i rushtiden. Det er sannsynlig at forurensning etter hvert vil få et større fokus.

I konseptvalgutredningen er det lagt til grunn at man kan ha en trafikkvekst i tråd med forventet befolkningsvekst. I forhold til en Bymiljøavtale er dette skjerpet inn slik at det ikke skal være vekst for personbiltrafikken.

Målet om nullvekst omfatter ikke næringstrafikk og gjennomgangstrafikk. Det er foreløpig noe uklart hvordan dette skal måles.

Prosjektleder
Jo Viljam Drivdal

jod@vaf.no